Gjennombelyst

Hei fra en gjennomtestet Vibeke!

Tilbake fra en litt annerledes reise kan man si… En stykk gjennomtestet meg :)) Har møtt noen av de beste og hyggeligste legene på min ferd! For å gjennomgå stamcellebehandling må “alt” opp på bordet, det er derfor jeg måtte ta alle mulige tester… Startet i Boston hos en veldig anerkjent kreftlege, som etter å ha sett på bilder av hele kroppen min (som jeg tok i Norge før jeg dro) kunne konkludere med at ingen antydning til kreft hos meg!! Phu, ikke at jeg forventet det, men rart med det, når du tar prøver så er man jo litt spent…. ligger og gnager i bakhodet – tenk hvis? Dro rett til flyplassen etterpå for en 3 timers flytur til Chicago – fullt og varmt fly, så ganske slitsomt… Dro rett til en time for (ny) MRI, med koffertene på slep og alt… Var så sliten at det viste seg å bli en tøff opplevelse :/

At 1 1/2 time kan gå sååå sakte…

Vi spøkte om på forhånd at jeg kunne jo ta meg en høneblund i (banke) maskinen, der skal jeg si vi tok feil :/ MRI maskinen er et slags rør du blir kjørt inn i, med et gitter over hodet for at du skal ligge heeelt stille for å få gode bilder. Det tas forskjellige “serier” med ulik lengde og det banker og rister noe veldig! Dette er noe jeg tar en gang i året, så ikke nytt for meg og noe som alltid har gått veldig greit… Denne gangen ble det tøft, sikkert fordi jeg var så sliten, måtte virkelig snakke til meg selv;

mri maskin

– okei Vibeke, dette har du gjort mange ganger før, så dette skal gå greit. Får på “hodegitteret” og hørselvernet og blir kjørt inn.
– nå må du ikke hoste da… herregud, er så tørr i halsen, jeg må hoste – du må ikke hoste, da vet du at du må gjøre serien om igjen. Svelger og svelger – tårene renner – må ikke hoste!
– Nakken! It´s killing me – har så vondt i nakken – kan ikke røre meg! Og ørene, hørselvernet gnager på ørene! – dette går ikke! Det må gå! Da kommer det en ny serie på 5 minutter, sier operatøren… – Okei, nå skal jeg klare neste serie, ikke tenk framover. Åååå nå MÅ jeg hoste – kan ikke hoste, nakken og hodet er en smerteklump – fortreng smertene… du må ikke hoste! Hoster… og trykker på “panikk” knappen… Første gang jeg har trykket på den knappen Blir kjørt ut… Sier til operatøren at jeg er så tørr i halsen og at nakken min er helt ødelagt! Får litt vann og en KLUT bak nakken!
-hvor lenge har vi holdt på? spør jeg… 20 minutter men de siste 5 må vi ta om igjen, da du hostet. Over 1 TIME igjen! – dette går ikke, kan jeg ikke ta resten i morgen? Please!  Maskinen er ikke ledig, så det går ikke… – okei Vibeke, du MÅ bare gjøre dette nå! Hvorfor skjelver bena dine sånn spør operatøren… – Jeg er bare så veldig sliten...

Den neste timen gikk så sakte som et vondt år, måtte samle alle mine krefter for å holde ut – men KLARTE det!! Føltes nesten som en seier! Neste gang skal jeg passe på og være litt mere uthvilt.

Resten av dagene og legetimene gikk veldig greit, var spesielt å møte selveste Dr. Burt som har forandret livene til så mange mennesker med sin behandling – en HELT i manges og mine øyne! Han og nevrologen vurderer nå om de vil tilby meg behandling – jeg er på grensen til å ha hatt MS for lenge til å ha et sikker utbytte av stamcelletransplantasjon, men håper på en positiv konklusjon. Rart å tenke på at mitt fremtidige (bedre) liv ligger i hans hender og beslutning!

Dr Richard Burt
Dr. Richard Burt

Hvis du er ny leser kan du jo ta en titt på innlegget “It´s time to get personal”

Klem Vibeke xx

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *